Vinteren er kald. Er global oppvarming avlyst?

English

En av mytene media liker a terpe pa er at global oppvarming skulle innebaere varmere og finere vaer. Vi skal snart kunne dyrke druer i Nord-Sibir. I virkeligheten sier at vaeret blir mer uforutsigelig med tyngre nedbor enn normalt flere steder, torrere andre steder. Vi bor ogsa regne med mer vind. Altsa vatere, varmere, torrere, villere. Global oppvarming pavirker polene, og bade Arktis og Antarktis mister is. Dette far konsekvenser for globale vindmonstre. Sirkumpolare vinder svekkes, med ytterligere konsekvenser i polare og tempererte omrader.

Mye sno i Sor-Norge januar 2014

Mye sno i Sor-Norge januar 2014 og 2015

Global oppvarming er en langsiktig trend i okende global gjennomsnittstemperatur. Vi har fortsatt vaer, noe som forer til svingninger rundt en . De som bor i omrader med tydelige arstider er godt kjent med dette. En ny arstid gir mye raskere endringer enn global oppvarming gjor. Prinsippet er det samme. Om varen kan en kaldfront kjole ned vaeret en uke eller to. Men de fleste innser likevel at sommeren kommer. Kuldeperioden er bare et hopp nedover en stund for vi igjen far en stigende temperatur etter trendlinja.

Gjennomsnittlig maneds-temperatur kan variere fra ett ar til det neste med 5-6 grader. Dette er vaer-variasjon. Global gjennomsnittstemperatur oker med nesten 0,02°C per ar, eller 0,2°C per tiar for tiden. Det er klima-trenden. Dette er grunnen til at du ikke bor forveksle vaer med klima.

Husk at du observerer vaeret bare ett sted pa en stor planet. Som oftest er det meste av planeten varmere enn vanlig (normalen). Her er en oversikt over avvik fra normalen:

NOAA National Climatic Data Center, State of the Climate: Global Analysis for February 2013, published online March 2013, retrieved on March 29, 2013 from . | (Feb 2014) | | (Jan 2016) |

Legg merke til den uvanlige store temperaturforskjellen mellom Nord-Amerika og Russland i desember 2013. Dette var en tendens som varte godt ut i januar 2014.

verden.

Bekymringsfullt er en tydelig avkjoling rett sor for Gronland. Dette henger sammen med ekstra stor tilforsel av ferskvann fra Gronlands isbreer. Et stadig kjoligere havomrade sor for Gronland kan vaere et symptom pa svekkelse av den delen av Golf-strommen som gar nordover mot Norge og Polhavet.

Kartene ovenfor viser temperaturavvik fra en normal og er ikke vanlige dags-temperaturkart. Kartene viser forskjellen mellom gjeldende gjennomsnittstemperatur og gjennomsnittlig temperatur for denne plasseringen over tretti ar (normalen). Rode felt er omrader varmere enn gjennomsnittet, bla felt er kaldere.

Det er flere rode enn bla felt. Det er det samme nesten hver maned: monstrene av rodt og blatt skifter, men det er nesten alltid mer rodt enn blatt. Planeten varmes utvilsomt opp. Hvis du er i en bla sone denne maneden, er det lett a si: “Det er kaldt ute! Global oppvarming er bare toys!”. Men da stirrer du deg blind pa vaeret, og ser ikke klimaet.

Var atmosfaere er et komplisert, dynamisk system. I de senere ar har et nytt fenomen skapt uventede temperatureffekter. Vanligvis holder vinder rundt Nordpolen den iskalde luften pa plass rundt nordomradene. Et nytt monster, kalt , har dukket opp. Dette skyldes antagelig massive tap av de siste arene. Nar systemet gar inn i Arktisk dipol modus, blaser varm luft fra tempererte soner inn i Arktis, mens kald polarluft blaser sorover for a erstatte dette. Denne utvekslingen av luftmasser har skapt den ironiske situasjonen at omrader i nord far spesielt varme perioder, mens omradene lenger sor, spesielt ostlige Nord-Amerika og Vest-Europa, far episoder med uvanlig vinterkulde.

Det er ogsa viktig a huske pa at global oppvarming betyr mer fordampning fra hav til luft. Mer fuktighet i luft betyr mer nedbor. Sa lenge temperaturen holder seg under 0°C, vil denne nedboren komme som sno. For Nordens del betyr global oppvarming mer nedbor og mer sno, men gradvis kortere vintre.

Heavy snow must be expected in the Nordic countries

Heavy snow must be expected in the Nordic countries

Perioder med tung sno ma paregnes i de nordiske land i flere ar fremover. Vinteren vil vaere mer ujevn, med uvanlig milde dager mellom kalde perioder. Mer isete veier over lang tid er sannsynlig.

I detalj ser det ut til at folgende skjer:

Stigende temperaturer og varmere golf-strom smelter , spesielt om sommeren.

Da satellittmalinger begynte i 1979, dekket sommerisen omtrent sju millioner kvadratkilometer, et omrade nesten like stort som Australia. I september 2012, var sommerisen pa det laveste noen gang, bare 3,4 millioner kvadratkilometer.

Isdekket i Arktis vil selvsagt variere med vaeret fra ar til ar, men trenden er klar: volumet pa den arktiske havisen gar ned. Sommerens isdekke beregnet over flere tiar vil helt klart avta drastisk. Mekanismen er noe sant som dette: Fjern den reflekterende isen, og du har et morkt hav som absorberer solinnstralingen, noe som igjen oker smeltingen, og sa videre.

– | NASA: | | ESA: | | (Jan 2014)

The Arctic vortex - a circumpolar wind - may change with global warming

The Arctic vortex – a circumpolar wind – may change with global warming

Maps show the 500-millibar geopotential height (the altitude where the air pressure is 500 millibars) on January 5, 2014 (left), and in mid-November 2013 (right). The cold air of the polar vortex is purple. , based on NCEP Reanalysis data from NOAA ESRL Physical Sciences Division. Large images January 5 | mid-November 2013

Nar en, spres relativt varmt overflatevann over et stadig storre omrade. Denne ekstra varmen frigjores gradvis til atmosfaeren pa hosten. Den varme, fuktige luften oker lufttrykk og fuktighet i Arktis, noe som gir naermest permanent hoytrykk over Nordpolen mens temperaturforskjell og lufttrykk ved lavere breddegrader minker. Det forer til at den , en kraftig sirkulaer vind, som holder Arktisk luft pa plass ved Nordpolen, begynner a svekkes. Dette forer i sin tur til at fuktig, kald luft oftere og mer enn for kan soke sorover, og ta med seg sno og kulde til Nord-Amerika og Europa. Det kan ogsa fore til at vaeret “hekter seg opp” i lengre perioder enn vanlig.

Det avgjorende er a se pa temperaturen for hele planeten over tid. At noen omrader er uvanlig kalde betyr ikke at planeten har kjolnet. Det betyr at luftmasser har endret retning, antagelig som et resultat av havistap pa grunn av menneskeskapt oppvarming. Selv under ekstreme arktiske dipol- perioder, er det flere omrader som er varmere enn vanlig enn omrader som er kaldere enn vanlig.

(Popular science 2014)

(MIT, 2018)

(Yale, 2018)

(Feb 2018)

(2018)

Global oppvarming kan gi “lommer” med kaldere vaer

  • (2019)
  • (2018)
  • (Economist March 2015)
  • (March 2015)|
  • (March 2015) |
  • National Academies: |
  • (March 2014)
  • |

Warming pause?

The Arctic and the Antarctic

  • (Jan 2014)
  • (Dec 2013)

More erratic and extreme weather

Oceans

Norsk

2 Responses to Vinteren er kald. Er global oppvarming avlyst?

  1. Pingback:

  2. Pingback:

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s